<$BlogRSDUrl$>

Wednesday, January 28, 2004

I dag har jeg jobbet med oppgaver om lyriske virkemidler. Det var litt vanskelig å finne tre ulike oppslagsverk, men det gikk bra tilslutt. Her er det jeg har gjort i de to siste timene:

Oppgaver om lyriske virkemidler. Side 106 i ER
Oppgave 1 Noen begreper
Disse definisjonene fant jeg på Det Store Norske Leksikon (www.storenorskeleksikon.no):


lyrikk
(av gr. ”lyre”) den ene av de tre hovedsjangerne i litteraturen, ved siden av episk diktning og dramatikk. Det kan ofte synes vanskelig klart å bestemme hva som egentlig skiller de tre sjangerne, men det kan f.eks. hevdes at lyrikken ligger nærmere den sang/musikktradisjonen som den er utgått fra. Lyriske tekster kjennetegnes av en gjennomført stemning eller tone, og ikke av fortelling eller handling. Viktigst er den særegne språklige kvalitet som et lyrisk dikt har, og som uttrykker en bestemt dikterisk holdning både til verden og til språket som materiale.
Lyrikk er også blitt beskrevet som den mest «subjektive» av de tre sjangerne, slik at lyrikken er den diktarten hvor dikterens følelser og tanker kommer mest direkte til uttrykk. Forskjellige former for lyrikk er bl.a. vise, hymne, ode, dityrambe, kantate, elegi; men formbegrepet for lyrikken er i moderne tid blitt kraftig utvidet, og de eldre lyrikkformene er blitt sprengt av mange modernistiske eksperimenter.

poesi
(av gr. ”skape”) diktning; dikt, litteratur på vers i motsetning til tekster på prosa (se lyrikk ); noe som vekker følelse og stemningsfullhet.

Fant ingenting om dikt i Det store norske leksikonet.

Disse definisjonene fant jeg på www.caplex.no:

Definisjon på lyrikk fra CAPLEX nettleksikon:
lyrikk (av gr. lyra), opp. dikt sunget til lyreakkompagnement; bet. for en av de tre hovedsjangrer i litteraturen. Gir til forskjell fra dramatikk og epikk særlig uttrykk for dikterens stemninger og følelser. Er ikke lenger preget av den bundne form, formen kan variere fra et fast metrisk skjema såk. frie vers (fr. vers libre). Grensen mellom sjangrene blir stadig mer utvisket, man støter f.eks. på bet. prosadikt og lyrisk prosa, og det eksperimenteres stadig med den trad. lyrikkformen. Jf. verseføtter, rim.
Definisjon på poesi fra CAPLEX nettleksikon:

poesi (av gr. poesis), diktning, lyrikk, diktekunst; brukes i dag vanligvis om diktning som vekker stemning og følelser. — poetisk, dikterisk; fylt av poesi.


I læreboken fant jeg følgende definisjoner:

LYRIKK: kommer av det greske ordet lyra og betyr egentlig sangbar diktning eller noe som framføres til musikk (opprinnelig lyrespill). Denne betydningen er bevart i engelsk, der lyrics fortsatt er den vanligste betegnelsen for en tekst som framføres til musikk. Lyrikkens musikalske kvaliteter er ubestridelige, og det som skaper musikaliteten er først og fremst rytmen, trykkfordelingen og ordens lydlige kvaliteter.

DIKT: kommer fra det latinske ordet dictare, som vi også finner i ordet diktere. Denne betydningen forteller oss at et dikt er noe som skrevet ned etter opplesing, eller befaling (diktat), og at bak den språkhandlingen vi kaller diktning, ligger det noe bestemt, noe egenrådig – noe diktatorisk. I mange dikt finner vi en insisterende stemme, en stemme som uttrykker noe leseren skal ta inn over seg og reise tvil ved.

POESI: Ordet poesi betyr å frambringe. Poesi er et resultat av en formingsaktivitet som ønsker å få noe skjult fram i dagen. Det poetiske er det i teksten som får oss til å bli oppmerksomme på at dikt er språk, at dikt er bruk av virkemidler – at dikt er som forfatteren Kjartan Fløgstad sa ”Poesi er ord, ord, ord, ord, ord.”



Oppgave2 Rimkonkurranse

Lotte, potte, kotte, rotte, åtte
Katten, hatten, matten,
Anne, panne, stekepanne, kanne, spanne,
Hus, mus, sus, dus, rus, pus, brus, rusbrus

Wednesday, January 21, 2004

Bursdagssang

Hurra for deg som 17år er
vi feirer deg i fint sommervær
grilling og boller, kaker og brus
dette blir jammen sus og dus
hale på grisen, slå på ring
det var barneleker
men det gjør jo ingenting
for idag skal vi feire
17år med seire
mange tusen grattiser til deg
du er grei

Wednesday, December 03, 2003

I dag har vi arbeidet med naturfagprogrammet i norsktimen. Det var greit. Var artig å gjøre oppgaver om organisk kjemi. Jeg kom igjennom alle oppgavene, så jeg mener at det holder med en time med å jobbe med disse oppgavene.

Wednesday, November 19, 2003

I dag har vi skrevet en fortelling i norsktimene. Her er det jeg har skrevet:


Hytteturen

Det var en gang tre brødre som skulle på hyttetur. De gikk langt og lenger enn langt, og tilslutt fant de fram til hytta. Den lå langt inne i den svarteste granskogen. Det var ei stor og fin hytte. De hadde lånt hytta bare for en helg, men når de kom fram angret de seg. Det var så fint der. Den lå så idyllisk til, med panorama utsikt. De bare gledet seg til å få åpnet døren og få sett hvordan det ser ut inne i hytta. Men først måtte de hvile seg. De var så sliten etter den lange turen. Tor var den sprekeste og den eldste, og gikk derfor først inn.

Tor låste opp og gikk inn. Han gikk inn den litt for lave døren, og kom inn på et lite og hjemmekoselig kjøkken. Han var veldig sulten, og gikk derfor rett bort til kjøleskapet for å se om det var noe mat i kjøleskapet. Da han åpnet kjøleskapet på gløtt, så han at det satt en liten dverg inne i kjøleskapet. Han ble så overrasket at han slengte døra rett i fleisen til dvergen. Inne fra kjøleskapet sa dvergen: ”her har jeg sittet i flere hundre år. Vil du være så snill å slippe meg ut?” ”Hvorfor skal jeg det?”, svarte Tor. ”Du har jo sittet der så lenge, så da kan du like godt sitte der i noen år til.” Tor gikk ut til de andre og fortalte om hvor fint og hjemmekoselig det var der inne. Han torde ikke å fortelle om dvergen, fordi da kunne de andre tro at han var pysete. De to andre hadde også fått igjen kreftene nå og de tok med seg bagasjen og gikk inn. Alle tre var egentlig ganske sliten etter den lange turen og det begynte å bli sent. De gikk derfor rett opp på soverommet og la seg litt nedpå.

Per kjente at han var så sulten at han gikk ned til kjøkkenet for å se om det var noe mat der. Da han gikk igjennom døren, hørte han en stemme som sa: ”vær så snill og slipp meg ut”. Per var så redd at han sprang opp på rommet til de andre. Han torde ikke å fortelle de om den mystiske stemmen. Han var redd for at de skulle tro at han var feig, for det var han jo ikke. De andre lå allerede og sov uansett. Per la seg og etter en stund sovnet han også.

Noen timer senere våkner Morten minste mann. Han kjente at magen rumlet og gikk ned på kjøkkenet for å få seg litt mat. Da han åpnet kjøleskapet, så han også han at det satt noen inne i kjøleskapet. Lille Morten syntes synd på denne personen og slapp han ut. Den lille sakpningen kom hoppende ut og danset av glede. Da så Morten at det var jo en liten dverg. Siden Morten hadde vært så snill og sluppet dvergen ut så skulle han få et ønske oppfylt. Det eneste Morten tenkte på var mat. ”Jeg ønsker meg det største og deiligste måltidet jeg aldri har smakt maken til før”, sa han. ”Er du sikker?” spurte dvergen. I samme sekund som Morten sa ja, kom den beste maten Morten viste fram på bordet. Morten heiv seg over maten og spiste seg god og mett. Senere kom de andre brødrene også ned. De var så sulten at de bare heiv seg over maten før de rakk å spørre hvor den kom i fra. Etter hvert som de spiste ble fatene fylt opp med mer og bedre mat. Snipp, snapp, snute levde alle lykkelige og mette i alle sine dager.









Wednesday, November 12, 2003

Lars Saabye Christensen
Han har nesten bare fått positive tilbakemeldinger på de bøkene han har skrevet. De bøkene han har skrevet er forøvrig:

Utgivelser
Historien om Gly, dikt, 1976
Amatøren, roman, 1977
Ordbok, dikt, 1977
Kamelen i mitt hjerte, dikt, 1978
Jaktmarker, dikt, 1979
Billettene, roman, 1980
Jokeren, roman, 1981
Paraply, dikt, 1982
Beatles, roman, 1984
Blodets bånd, roman, 1985
Columbus’ ankomst, 3 skuespill, 1986
Åsteder, dikt, 1986
Sneglene, roman, 1987
Herman, roman, 1988
Stempler, dikt, 1989
Vesterålen, dikt og foto (sm.m. Alf Oxem og Ove Aalo, foto), 1989
Bly, roman, 1990
Hvor er det blitt av alle gutta, dikt i utvalg, 1991
Gutten som ville være en av gutta, roman, 1992
Ingens, noveller, 1992
Den akustiske skyggen, dikt, 1993
Nordmarka, dikt og foto (sm.m. Bård Løken, foto), 1993
Alexandrias aske, dikt (sm.m. Gro Dahle, Paal-Helge Haugen og Thorvald Steen), 1993
Mekka, skuespill, 1994
Jubel, roman, 1995
Den andre siden av blått, dikt og foto (sm.m. Trym Ivar Bergsmo, foto), 1996
Den misunnelige frisøren, noveller, 1997
Falleferdig himmel, dikt, 1998
Pasninger, fotballdikt, 1998
Under en sort paraply, dikt i utvalg ved Niels Fredrik Dahl, 1998
Noen som elsker hverandre, noveller, 1999
Kongen som ville ha mer enn en krone, bildebok (sm.m. Randall Meyers og Anita Killi), 1999
Pinnsvinsol, dikt, 2000
Mann for sin katt, dikt (ill. av Rune Johan Andersson), 2000
Halvbroren, roman (2001)
Maskeblomstfamilien, roman 2003
Sanger & steiner, dikt 2003

Her er det en annen side med info om Lars Saabye Christensen.
Alexander har funnet en bra side om Lars Saabye Christensen.
Lars Saabye Christensen er født 21.09.53 i Oslo. Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly. Han hadde da allerede hatt flere dikt på trykk og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet "Dikt og datt".

Sin første roman utga han året etter, i 1977. Tittelen var Amatøren, og Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete - dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Så, i 1984, kom hans - hittil - største romansuksess og samtidig en av de største litterære salgssuksesser i Norge overhode, Beatles. Nærmere 200.000 eksemplarer i forskjellige utgaver er solgt så langt, i tillegg til salget utenfor Norge.

Det karakteristiske ved romanen er at stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker boken til sitt hjerte og gjør den til sin roman,. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar som vokste opp i Oslos nestbeste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring har slått an strenger av spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman har gjort i de siste tiårene. Beatles er dessuten oversatt til flere språk og har fått rosende mottagelse spesielt i danske og tyske aviser.

Etter Beatles har Saabye Christensen foldet ut sitt talent mer enn noen gang. Han har foretatt vekselbruk mellom dikt og prosa, tatt sidesprang innom kriminalgenren og mottatt Rivertonprisen for Sneglene i 1987, han har engasjert seg i filmarbeid og skrevet blant annet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985). Til NRKs store fjernsynsserie "Landstrykere", bygget på Knut Hamsuns August-trilogi, laget han manus. Han har skrevet flere filmmanuskripter, bla. til sine romaner Herman og Gutten som ville være en av gutta. Han har også skrevet filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns "Svermere".

Lars Saabye Christensen har engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. Han redigerte fra 1986 til utpå 90-tallet den årlige antologien "Signaler", som er et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet.

Lars Saabye Christensen er blitt tildelt en rekke litterære priser for sitt forfatterskap. Rivertonprisen er allerede nevnt. For debuten i 1976 mottok han Tarjei Vesaas' Debutantpris.Han mottok Hørespillprisen 1981-82 for "Columbus ankomst" og Cappelen-prisen i 1984. Den prestisjefylte Kritikerprisen ble tildelt ham i 1988. I 1990 valgte landets bokhandlere å gi ham Bokhandlerprisen for Bly. I denne romanen stifter vi bekjentskap med hovedpersonene i Beatles, bare ti år eldre, mange illusjoner fattigere og ditto erfaringer rikere. I 2001 fikk forfatteren Bokhandlerprisen for annen gang, for Halvbroren.
Lars Saabye Christensen står også meget sterkt som novelleforfatter. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse - hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende." I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet)
"....en praktfull, dyster bok" skrev Kjell Olaf Jensen i Dagsavisen om novellesamlingen Noen som elsker hverandre fra 1999.


Sammen med bandet Norsk Utflukt har Lars Saabye Christensen utgitt to CD'er: Med lyset på (1993) og Diger og gul (1997).



Utgivelser
Historien om Gly, dikt, 1976
Amatøren, roman, 1977
Ordbok, dikt, 1977
Kamelen i mitt hjerte, dikt, 1978
Jaktmarker, dikt, 1979
Billettene, roman, 1980
Jokeren, roman, 1981
Paraply, dikt, 1982
Beatles, roman, 1984
Blodets bånd, roman, 1985
Columbus’ ankomst, 3 skuespill, 1986
Åsteder, dikt, 1986
Sneglene, roman, 1987
Herman, roman, 1988
Stempler, dikt, 1989
Vesterålen, dikt og foto (sm.m. Alf Oxem og Ove Aalo, foto), 1989
Bly, roman, 1990
Hvor er det blitt av alle gutta, dikt i utvalg, 1991
Gutten som ville være en av gutta, roman, 1992
Ingens, noveller, 1992
Den akustiske skyggen, dikt, 1993
Nordmarka, dikt og foto (sm.m. Bård Løken, foto), 1993
Alexandrias aske, dikt (sm.m. Gro Dahle, Paal-Helge Haugen og Thorvald Steen), 1993
Mekka, skuespill, 1994
Jubel, roman, 1995
Den andre siden av blått, dikt og foto (sm.m. Trym Ivar Bergsmo, foto), 1996
Den misunnelige frisøren, noveller, 1997
Falleferdig himmel, dikt, 1998
Pasninger, fotballdikt, 1998
Under en sort paraply, dikt i utvalg ved Niels Fredrik Dahl, 1998
Noen som elsker hverandre, noveller, 1999
Kongen som ville ha mer enn en krone, bildebok (sm.m. Randall Meyers og Anita Killi), 1999
Pinnsvinsol, dikt, 2000
Mann for sin katt, dikt (ill. av Rune Johan Andersson), 2000
Halvbroren, roman (2001)
Maskeblomstfamilien, roman 2003
Sanger & steiner, dikt 2003
Priser
Tarjei Vesaas debutantpris (1976)
Hørespillprisen (1981-82)
Cappelenprisen (1984)
Rivertonprisen (1987)
Kritikerprisen (1988)
Bokhandlerprisen (1990)
Amandaprisen (1991)
Doblougprisen (1993)
Riksmålsprisen (1997)
Sarpsborgrisen (1999)
Aamodt-statuetten (2001)
Bokhandlerprisen (2001)
Brageprisen (2001)
Den norske leserprisen (2001)
NORDISK RÅDS LITTERATUR PRIS 2002

Wednesday, November 05, 2003

I dag har vi jobbet med naturfag i norsktimene. Forrige uke hadde vi skrivedag, slik at vi da hadde 4 timer med norsk. Derfor har vi 4 timer med naturfag i dag.
Det var morsomt og lærerikt å jobbe med naturfagen. Vi har gjort mange oppgaver og lest om energi. Dette var en fin forandring. Forandring fryder!

Wednesday, October 08, 2003

Oppgave 6 Om sj- og kj-lyden

A Jeg bruker sj-lyden i ord som tidligere ble uttalt med kj-lyd. Jeg må konsentrere meg og tenke på det for å få til å si kj-lyd først i ord som kiosk, kjøttkaker, kysse, kjerring, og kinn. Det er slik uansett om jeg snakker med venner i friminuttet eller om jeg snakker med voksne.
Jeg har lagt merke til at de fleste, spesielt voksne, sier kj, men det er en del ungdommer som sier sj, slik som meg. Men det er også en del ungdommer som sier kj. Jeg har ikke lagt merke til at det er noen stor forskjell om man snakker med venner i friminuttet, eller om man snakker med læreren i klasserommet. Jeg tror at det blir flere og flere som sier sj, slik at sj-lyden vil tilslutt ta over for kj-lyden.
Oppgave 4 Å sette ord på motsatt kjønn
A Andre uttrykk for jenter: frøken, pike, frue, dame, kjerring, hustru, stuepike, bær, rype, bærtte, søster, mormor, dronning, prinsesse, datter, kone, stemor, mamma, tøyte, gamla, snuppa, venninne, kvinne, babe, gamla, tante, kusine
Seksuelt ladde ord: bitch, fitte, hore, mærr

Noen av ordene er nedtrykkende, spesielt de seksuelt ladde ordene. Jente, pike og dame er eksempler på mer likeverdige uttrykk. Ord som bær og bærtte kan f.eks brukes i vennegjenger. De nedtrykkende ordene brukes for det meste av ungdommer. De brukes om personer som ikke er så godt likt eller i diskusjoner og i krangler. Eldre personer bruker for det meste de likeverdige ordene.

De nedlatende ordene gir dårlige assosiasjoner om den personen. Når du hører ordet rype derimot tenker du at personen du snakker om f.eks er populær.


B Andre ord for gutter: Herre, mister, mann, pojke, ektemann, kar, kis, bror, farfar, oldefar, morfar, fyr, pappa, sønn, odelsgutt, kall, stefar, gubbe, gammer'n, kompis, kamerat, venn, kille, fetter, onkel
Seksuelt ladde ord: homse, homo, kuk, horebukk


This page is powered by Blogger. Isn't yours?